ULLEVÅL
SYKEHUS 26-01-2015
Ullevål sykehus 26.01.2015 kl 13.21. Ligger her i senga å venter på at legen skal komme å ta meg inn til Angio ( opp i åren til hjertet ) få å finne ut hvor stort hjerteinfarkt jeg har hatt og hvor tette årene mine er. Om jeg skal blokkere ut eller om det blir inngrep. Blodprøvene viste også nyresvikt. Så til det som skremmer meg mest akkurat nå, det er risikoen rundt undersøkelsen, det er jo alltid en risiko med alt. Legen plikter å opplyse om det. Det kan bli komplikasjoner, dvs hvis dem er borti noe på veien inn kan det frembringe et nytt hjerteinfarkt. Og så kan det gi hjerneslag. Måtte be om å få være alene en stund på rommet akkurat da, det første jeg tenkte var, hva ville pappa at jeg skulle gjort? Jo han hadde nok villet at jeg skulle gjennomføre dette. Ringte hjem for å snakke med familien min, dem ville også at jeg skulle gjennomføre dette. Så begynte jeg å tenke hvor mange som har hatt denne operasjonen, så hvorfor skulle ikke det gå bra. Da pleierne kom å hentet meg til operasjonen, han trillet meg gjennom den lange korridoren hvor alt føltes så hvitt, møtte mange leger i grønne frakker, det begynte å suse i hode på meg, det var så langt og tusen tanker gikk gjennom hode på meg. Ble liggende en liten stund på gangen, og da begynte tankene å surre igjen på alle de gangene jeg har hatt anfall, hvorfor ikke Legevakten tok meg på alvor da jeg kom inn med ambulanse 05.01.2015 med hjertesmerter / krampetrekning, jeg hadde da ha 7 anfall.. Jeg fikk bare beskjed om å reise hjem snakke med en go venninne eller gå meg en tur for så lenge EKG var fin og hun ikke kunne høre noen lyder over hjertet eller lungene så var dette angst, selvom jeg sa at nitroglyserin hadde hatt efekt, men det skulle jeg ikke tenke på. Så jeg trenkte at da er det vel det da, så je reiste hjem med samme smertene i dagene fremover og følte meg som en syter og en hyppokonder. Det falt meg ikke inn å kontakte lege eller legevakt igjen, for det er jo ikke noe feil med meg, dette var bare " nerver " . Men etter mye mas og oppfordringer av familien så tok jeg kontakt med med min fastlege. Fikk time hos henne 09.01.2015, som raskt tok dette på alvor og henviste meg til røngten og Kardiolog, men det er jo ventetider alle steder, så hun sa jeg kunne bruke nitro ved anfall 20.01.215 var jeg på røngten kl 10.30 men hadde fortsatt ikke fått brev fra Kardiologen. 22.01.2015 kl 13.00 var jeg hos min fastlege, som da ikke hadde fått svar fra røngten, hun sendte purring til Kardiolgen. Så da var det bare å vente på svar da, men da hadde anfallene avtatt litt, så jeg og Espen reiste til Sverige, jeg ble veldig sliten men merket ikke noe smerter da jeg kom hjem heller, så da tenkte jeg at dette kanskje hadde vært angst hele tiden. 23.01.2015 Sånn rundt kl 09.Våknet jeg med skikkelige smerter/kramper i brystet og ut i begge armene, tok da en nitro, og smertene avtok, dem kom igjen etter ca 1/2 time, tok da en nitro og smertene avtok. Jeg gikk i dusjen og der fikk jeg et nytt anfall, så da tok jeg en nitro til. Da avtok smertene og dem kom ikke tilbake. Så etter en god stund reiste jeg og sønnen min Lasse for handle, vi valgte av en merkelig grunn å reise til Kongsvinger på Kongssenteret for å handle. Jeg tok en nitro før vi gikk inn Mens vi var inne på Meny ble jeg veldig uvel, jeg husker jeg sa til Lasse at jeg måtte ut for jeg ble så uvel. Jeg gikk ut i gangen hvor jeg så en krakk som det satt en eldre mann på, men han reiste seg å gikk, satte meg ned på krakken, det eneste jeg husker etter er at jeg kjente en merkelig lukt. Jeg våknet av at det var kaldt og jeg så masse ben rundt meg, hvor lenge jeg hadde vært borte vet jeg ikke, men det kan ikke ha vært så lenge, for Lasse var ikke der, menneskene rundt meg forklarte at jeg bare hadde falt rett frem og ned på gulvet. Dem spurte om jeg var alene, jeg sa jeg var der sammen med sønnen min, men at jeg ikke viste om han var i butikken enda, jeg forklarte at hvis han var inne i butikken så gikk han med en kurv med 2 krykker i, en ung gutt gikk inn å hentet han. Jeg fikk så vondt av han, da jeg så hvordan han reagerte og anisktsfargen hans var hvit. Securitas kontaktet 113, som kom fort til. Jeg ble fraktet ut, det eneste jeg tenkte på var Lasse som jeg ikke hadde fått snakket med. Jeg ble kjørt til Glåmdal Legevakt, det jeg tenkte var, ja ja hit bare for å høre at alt er bra, fo EKG og blodtrykk var fortsatt bra, ble stilt masse spørsmål om ditt og datt, følte meg egentlig bare flau og dum. Jeg sa til legen at jeg hadde tatt 3 nitro hjemme og 1 på senteret. Legen sa at han ville legge meg inn til observasjon over natten selv om EKG og blodtrykk var bra. Så jeg ble trillet inn fra legevakt til Mottagelsen, etter en stund kom Lasse og min søster Gerd, det var godt å få snakke med han. Han hadde fått Gerd og Allfinn til å komme å hente han og bilen. Jeg ble lagt på medisinsk i 3 etg hvor det ble tatt masse prøver. Lasse og Espen kom opp til meg, jeg var så sår og lei meg, jeg ville være med hjem. Men det fikk jeg ikke. Fikk på meg hjetemaskin som skulle vise hvordan hjertet mitt slo. Så litt på tv, men sovnet ganske fort, ble vekket ut på natta av dem ta blodprøve og ny EKG. Søndags morgen fikk jeg vite at jeg hadde hatt hjerteinfarkt og at dem skulle snakke med Feiring og Ullevål sykehus. Må si at dette kom som et sjokk ettersom jeg i 18 dager hadde hatt disse smertene og EKG og blodtrykk var så fint på meg, men samtidig så var det en lettelse over at det ikke var min psyke som det var noe galt med. Da på søndagskvelden kom legen inn til meg og forklarte meg at jeg skulle til Ullevål på mandag. Alt gikk bra, det ble blokkert ut 2 årer som var veldig tette. Så nå er det bare å ta litt med ro en stund, så er jeg nok god som ny igjen Men jeg kommer nok aldri til å stole kun på EKG, så hvis dette gjentar seg så forlanger jeg den blodprøven som kalles hjertemarkør.
